Biskop i Tromsø, Johannes Nilssøn Skaar

Noen tanker i forbindelse med at

Samemisjonen er 120 år

28. februar fyller Norges Samemisjon 120 år. På den dagen i 1888 sendte biskop i Tromsø, Johannes Nilssøn Skaar, ut sitt opprop til det norske kirkefolk som førte til stiftelsen av  Norsk Finne-Misjon, som i dag heter Norges Samemisjon. Kjernen  i oppropet var at det samiske folk måtte få høre og lese Guds ord på samisk. Biskopen forsøkte først å få de offentlige myndigheter med på dette, men i den kraftige fornorskningspolitikk som rådde ovenfor den samiske befolkning på slutten av 1800-tallet, fikk han ikke noe støtte der.

Det førte til en sterk oppfordring til det norske kirke- og kristenfolk om å være med på dette. ” …deres aandelig Nød forbyder mig at tie, deres Raab: kom og hjælp os! lyder stærkere og stærkere og giver mig ingen Ro” sa biskopen bl.a i sitt opprop.

Mange lot seg engasjere i denne saken, og det vokste ganske snart fram en livskrafig organisasjon som hadde dette som sikte: Å gi det samiske folk Guds ord på samisk!

Bibelen på nordsamisk og predikanter i virke

En av misjonens første oppgaver var å få utgitt Bibelen på nordsamisk. Den var ferdig oversatt (bl.a av Lars Jacobsen Hætta, som var med på Kautokeino-opprøret), men Bibelselskapet manglet midler til å få den utgitt. Sju år etter at misjonen var stiftet, i 1895, kunne samene i nord lese Bibelen på sitt eget språk.

Flere predikanter ble også etter hvert ansatt for å reise i de samiske områdene med Guds ord. Betydningen av dette viser denne uttalelsen av en av predikantene: ”..Alle udtalte Glæde over, at Finnemissionen saa kjærlig sørgede for, at de kunde faa Anledning til at faa høre Guds Ord forkynt på deres kjære Modersmål.”

Diakonalt engasjement og institusjonsdrift.

Biskop Skaar og de andre stifterne av misjonen mente i starten at en bare skulle engasjere seg i forkynnelsen av Guds ord. De så nok at det var behov også for et sosialt / diakonalt engasjement, men mente at misjonen ikke hadde kapasitet til å ta slike oppgaver.

I 1897 ble diakon Bertrand M Nilsen ansatt i Finnemisjonen, og for han ble det etter hvert klart at misjonen måtte engasjere seg og hjelpe mennesker i deres legemlige nød – ikke bare den åndelige. Tanken om et pleiehjem vokste fra både hos Nilsen og andre, og i 1903 ble Kistrand pleiehjem åpnet.

Dette skulle bli starten til et stort og viktig arbeid i Samemisjonen. Flere institusjoner ble startet opp: barnehjem, aldershjem, sykehjem og vanførehjem m.m. På det meste hadde misjonen omkring 20 forskjellige slike hjem, og mange av disse ble drevet av misjonen helt fram til 1970 – tallet, ja, Lebesby aldershjem drev misjonen fram til 2003.

Misjonen hadde også flere menighetssøstre fra 1911 og til noe over midten av 1900-tallet. 

Den samiske folkehøgskole (og annen skoledrift)

Tanken om en egen folkehøgskole (ungdomsskole) for samisk ungdom kom tidlig. Skolens ”far”, Jens Otterbech ivret for saken før 1920, men døde i 1921. 15 år senere, i  1936 startet skolen opp i enkle, leide lokaler i Karasjok. Krigen satte en stopper for nybygg, men i 1947 var en i gang med bygging, og fra 1950-tallet samlet skolen ca 50 samiske elever hver vinter. Den var i mange år det eneste tilbudet for ”høyere” utdanning for samer, og mange unge samer fikk hjelp til å komme fram til en trygg samisk identitet.

Skolen ble nedlagt  fra midten av 1980-tallet, startet opp igjen etter 1990, men i 2000 ble det permanent stopp i skoledriften her.

Samemisjonen er fortsatt med i folkehøgskoledrift, nemlig Øytun folkehøgskole i Alta, sammen med Normisjonen og Indremisjonsforbundet.

Ellers var en i mange år med og drev Misjonsbibelskolen i Stjørdal sammen med NMS. Skolen ble flyttet til Trondheim i 1986, og Samemisjonen trakk seg ut av driften i 1993.

Radioarbeid

Siden 1990 har Norges Samemisjon drevet radioarbeid i Finnmark. Radio DSF ble etablert i lokalene til Den Samiske Folkehøgskole, og siden har Guds ord blitt båret på radiobølger ut til de mange hjem. De fleste sendingene er to-språklige (samisk og norsk), og en har også noen sendinger på finsk.

”Veien gjennom Bibelen / Geaidno Biibala Čada” har vært grunnstammen i programmene. Hele Bibelen er gjennomgått på samisk og norsk, noe som har resultert i noe over 2000 program. Foruten å være forkynnelse, er dette et stort kulturarbeid.

Inn i Russland

Tidlig på 1990-tallet var de første utsendinger fra Norges Samemisjon på besøk i de samiske områdene på Kola-halvøya i Russland, og etter 1995 er det bygd opp et betydelig arbeid her. Misjonen følger de spor en har gått i Norge, med både evangelisk, diakonalt og kulturelt arbeid. Det er et stor hjelpearbeid i gang (suppekjøkken, nabohjelp m.m), og en har også støttet opp om bruk av samisk språk (hjelp til språkkurs og oversettelse av barnebibel). Ellers støtter en opp om det menighetsbyggende arbeidet som Inkerin Kirrko (luthersk kirke i Russland) driver.

Framtiden

Hva som vil skje i tiden framover med Norges Samemisjon og det som er vårt kall og oppgave vet bare Gud. Det er ikke lett å få støttespillere til arbeidet, men det er ikke mangel på oppgaver. Så kan denne sangstrofen være vår utfordring: ”Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok”.

 

                                                                                                          Jon Amundal