Vekkelse og tragedie i Kautokeino

Med filmen ”Kautokeinoopprøret” løfter regissøren Nils Gaup samer og samisk historie fram i vår bevissthet. Det er grunn til å gratulere både regissøren og det samiske filmmiljøet med en filmbragd!

Gjennom filmen ”Kautokeinoopprøret” skal vi få se de tragiske hendelsene i Kautokeino høsten 1852 gjennom den samiske hovedpersonens øyne og tanker. Det er et viktig og betydningsfullt grep fra filmskaperens side. Uansett etnisk bakgrunn er det viktig å få se historien – og nåtiden for den saks skyld – med samiske øyne. Å gjenskape den samiske synsvinkelen fra den urolige brytningstiden på midten av 1800-tallet er imidlertid en formidabel oppgave. Langt på vei virker Gaups og hans filmteams framstilling troverdig. Hva som står igjen kan man så ha ulike tanker om.

Opprør og straff

Krasse motsetninger i Kautokeino og en stormvind av en vekkelse med utgangspunkt i presten Læstadius’ virke i Karesuando i Sverige danner bakgrunnen for historiens eneste sameopprør: Kautokeino-lensmannen Bucht og brennevinshandleren Ruth ble drept, og soknepresten Hvoslef ble rundjult av en gruppe desperate samer. Tre av gjerningsmennene ble dømt til døden, to ble henrettet på tross av Tromsø-biskopens appell om benådning, og flere sonet lange fengselsstraffer.

Radikal vekkelse

Filmen lar oss leve oss inn i fortvilelsen i mange lavvoer, når staute reineiere og familiefedre skjenkes fulle hos brennevinshandleren og forspiller levegrunnlag for familie og slekt. Når vekkelsen fra Karesuando så når siidaene på vidda, forandres livsstilen brått. Men samtidig bygger konflikten med brennevinshandleren seg opp. Parallelt til disse hendelsene øker motsetningen mellom hovedpersonen Elen Skum (Anni-Kristiina Juuso) og sokneprest Stockfleth (Bjørn Sundquist).

I presentasjonen av filmen framheves det at ”den bygger på historiske hendelser”. Selv om en spillefilm over historiske hendelser ikke samtidig kan være dokumentar, er vi spørrende til måten Elen og soknepresten tegnes på. Filmen får ikke helt tak i den radikale vekkelsens pulsslag, spesielt ikke når den løper løpsk ute på vidda. De nyomvendte, og nå i egne øyne ”rettroende”, mente de hadde rett til å piske de uomvendte til omvendelse, enten de var samer eller norske. Det gjorde de også ved flere anledninger. Verken dette eller andre ytterliggående trekk i vekkelsen gjenspeiles i filmen. Derfor blir Stockfleth, som i virkeligheten hadde arbeidet hardt for samisk språk og samiske rettigheter i sin lange prestetid i Finnmark, stående kun som en forstokket og kynisk embetsmann i filmens plot.

Elens stemme

Med dette mener vi ikke å unnskylde presten for store feilgrep den dramatiske høsten, feilgrep som han selv angret bittert resten av livet. Og selvfølgelig må en film forenkle og dramatisere et komplekst hendelsesforløp, skal det bli en historie som kan fengsle sitt publikum. Vi har stor respekt for arbeidet som ligger bak dette, og vil gi honnør til regissøren fordi han ikke gav opp prosjektet på tross av mange vansker. Men likevel: slipper Elen Skum og hennes åndelige miljø godt nok til med sin stemme, eller blir hennes åndelige lederskap noe retusjert av mer moderne og kanskje sekulariserte forestillinger hos filmskaperne?

Fantastiske viddebilder

Vi vil anbefale alle med interesse for samiske spørsmål og samisk historie å se filmen, sammen med dem som er interessert i kristentroens vei på samisk mark. Nei, den bør sees av alle som ikke er redde for innsikt i skyggesidene av norsk historie. Og det er flere grunner til et kinobesøk: ”Kautekino-opprøret” byr på fantastisk filming fra reindrifta og vidda, slik den kan ha fortonet seg for 150 år siden. Særlig falt vi for scenen der Elen verger reinflokken mot tre ulver: her møtes fascinerende kvinnehistorie, det harde livet på vidda og moderne filmteknikk i spennende øyeblikk. Ved siden av Anni-Kristiina Juusos velspilte Elen har vi også stor sans for den sympatiske rollefiguren av Aslak Hætta som tegnes av Mikkel Gaup.

Sprit på bålet

Det går mange betydningsfulle linjer fra hendelsene i Kautokeino til samtidens samiske og norske samfunn. En av de åpenbare kildene til fortvilelse i 1850-tallets Kautokeino var brennevinshandelen. Man kan undres over mangelen på håndfast oppgjør med dagens brennevinshandel i offentlig og privat regi. Alle vet om elendigheten den etterlater seg. Samtidig med at filmen om Kautokeinoopprøret kommer på kino, prøver en drapsdømt ung Kautokeino-mann å få oppmerksomhet rundt sine soningsforhold. ”Et skudd i fylla” sier han, og skildrer rus og kaos som kostet en ungdom livet og en annen hans fremtid, og som vil smerte store familier i årtier. Hvor er det blitt av Læstadius, og hvor er Elen og Aslak som resolutt kaster spriten på bålet?

Thor Henrik With

Fakta om Kautokeino-opprøret

  • 1845 Læstadius-vekkelsen bryter ut i Karesuando ved den svensk-finske grensen. 1851 Kautekeinosamer forstyrrer gudstjenesten i Skjervøy under sommeropphold ved kysten. Presten Stockfleth sendes til Kautokeino av biskopen.
  • 1852 Presten Hvoslef tiltrer om sommeren som sokneprest i Kautokeino. Han preker på samisk.
  • 1852 Lensman Bucht og handelsmann Ruth blir drept i et sameopprør i Kautokeino. Andre samer slår opprøret ned.
  • 1854 Fem av opprørerne dømmes til døden av Høyesterett. Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby halshugges, de tre andre benådes.