Tufte-hjelp til suppekjøkken i Russland

Kampen mellom Tufte IL og FF Mølja i Finnmarkshallen i Alta genererte 100.000 kroner for Russlandsaksjonen til Øytun folkehøgskole.

Det var sist lørdag at et FF Mølja, et lag med lokale «kjendiser» i Alta, møtte Tufte IL til uhøytidelig dyst i Finnmarkshallen. Ifølge Tommy Hegrenes, som var en av dem som tok initiativ til kampen, hadde de forventet ca. 1000 tilskuere til fotballkampen. I stedet ble det tilskuerrekord med 2204 betalende tilskuere. Da utgiftene til å få gutta i Tufte IL til Alta var trukket fra, var overskuddet fra billettinntektene på 75.000 kroner. Disse pengene valgte arrangørene å gi til Russlandsaksjonen til Øytun Folkehøgskole. Kampen endte for øvrig 3-3.

 

Bedre i år enn i fjor

–Det var veldig overraskende for oss at det ble overskudd av dette arrangementet. Vi hadde fått løfte om å få overskuddet av kiosksalget under kampen. Nesten alle elevene på Øytun var med enten som vaktmannskap eller betjente salgsboder. Salget av pølser og brus, vafler og kaker genererte 25.000 kroner til arbeidet vi støtter i Russland. At vi i tillegg får overskuddet av billettinntektene er bare utrolig, sier Elizabeth Roseveare til Dagen. Hun er inspektør og lærer ved Øytun.

 

–I fjor hadde vi tre elever som hadde vært med på å samle inn over 500.000 kroner til Samemisjonens arbeid i Russland. De satte som mål å samle inn 75.000 kroner og klarte det med å ta mange ulike jobber i lokalmiljøet. Årets elever satte som mål å gjøre det bedre enn i fjor. Forrige helg hadde vi vår faste Alta-innsamling. I løpet av to dager samlet elevene inn 30.000 kroner.

 

Målet for hele skoleåret var å samle inn 100.000 kroner til Russlandaksjonen. Nå har vi allerede passert dette med god margin. Men vi gir oss ikke med dette, forsikrer Roseveare.

 

Til suppekjøkken og sosial hjelp

Tirsdag morgen reiste 100 elever og lærere fra Øytun på skoletur til Russland. Et av de viktigste stoppene blir i Lovozero, hvor de vil overrekke over 100.000 kroner til Sigfred Giskegjerde, Samemisjonens utsending på Kola-halvøya.

 

–Vi har støttet Samemisjonens arbeid i Russland helt siden starten i 1995, i tillegg til noen andre prosjekt. Blant annet støtter vi en skole i Murmansk. Mesteparten av pengene skal gå til Samemisjonens suppekjøkken i Lovozero og til deres unike sosialhjelp til russiske samer i Lovozero og Revda, forteller Øyvind Granerud til NRK Troms og Finnmark.

 

–Årsaken til at vi prioriterer Samemisjonens arbeid er at vi kjenner Sigfred Giskegjerde godt og ser hvor mye pengene vi samler inn utretter. Og så vet vi at pengene når fram til dem som virkelig trenger det. Det at Sigfred kjenner forholdene så godt og at han og hans russiske medarbeidere nøye velger ut hvem som skal få hjelp – og hvordan de skal få hjelp – har stor troverdighet, mener Elizabeth Roseveare.

 

–Rike rikere, fattige fattigere

–Det er veldig viktig å knytte personlige kontakter og oppleve nærkontakt med mennesker som lever i en annen kultur enn vår egen. Og det er viktig å se forholdene med egne øyne. En følge av innføring av markedskrefter er at de rike i Russland er blitt rikere og de fattige fattigere, slår Elizabeth Roseveare fast.

 

–Det gjør ekstra stor inntrykk når vi kan få være med å hjelpe de som har det vanskeligst. For ikke lenge siden fikk vi melding fra Sigfred at en alenemor med to barn hadde en livstruende sykdom. Han tok henne med til dyktige leger i Murmansk, som fant ut at en operasjon ville koste 30.000 kroner. Til tross for at han ikke hadde disse pengene da, garanterte han at Samemisjonen ville dekke disse utgiftene. Operasjonen reddet livet til denne kvinne, forteller Elizabeth rørt.

 

Hvert år tar Øytun med mye klær og utstyr som de gir til trengende som en del av Aksjon Nabohjelp. En eldre kvinne i Alta pleier fast å sende med 65 par hjemmestrikkede ullsokker. Elizabeth tror at hun begynner å strikke nye sokker med straks hun har sendt en forsyning med Øytunelevene.

 

Store forandringer

Helt siden 1979 har elever og personale ved Øytun Folkehøgskole reist til Russland i løpet av skoleåret. Det har skjedd store forandringer i Russland siden første turen.

 

–Jeg husker at vi ble fotfulgt av KGB alle steder hvor vi kom. De nektet oss å snakke med lokalbefolkningen. Det var kun den siste dagen at vi fikk lov til å møte elever ved skole 51 i Murmansk og dele ut utstyr og klær vi hadde med oss fra Norge. Årsaken til det var at KGB ville forhindre at vi fikk knyttet kontakter med russere, minnes Øytunlæreren.

 

Hun har vært med på turene til Russland siden starten. Det har skjedd store endringer i det russiske samfunnet siden den gang. I 1991 fikk de for første gang anledning til å innkvartere elevene i private russiske hjem. Siden har det vært fast at elevene sover to netter hjemme hos russiske familier.

Lenker: