Kjære Samemisjonens venner både i nord og sør

Dette er min første lederartikkel som daglig leder i Samemisjonen. Den skrives bare noen uker før det avgjørende landsmøtet i Alta hvor det skal bestemmes om Samemisjonen skal slås sammen med Misjon Sarepta. Derfor har jeg lyst til å si noen oppmuntrende ord til deg.

 

For det første: Du kan være med å påvirke avgjørelsen på landsmøtet, uavhengig om du er delegat eller ikke. Du kan gjøre det på flere måter.

 

Det er mange eksempler på hvordan bønn påvirker historiens gang. Tenk bare på Anton Johansen, Lebesbymannen. Han var født i den lille samebygda Tãrnaby i Nord-Sverige, men utvandret sammen med foreldrene til Norge. Gud ga ham syner om framtiden som mobiliserte Nordens kristne til bønn så historiens gang ble endret.

 

Gud hører bønn. Over tusen vitenskapelige artikler dokumenterer effekten av å be for syke.

 

For oss gjelder det nå å be for landsmøtet i begynnelsen av oktober. Be om det rette utfallet av avstemninger. Be om Guds nærvær. Be om at Gud vokter vår tunge så vi snakker vennlig og saklig til hverandre. Be om at Guds kjærlighet som er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, skal prege måten vi omgås på. Be også for oss som skal forkynne Guds Ord på landsmøtet.

 

På forhånd: Tusen takk for hjelpen!

 

Du påvirker også landsmøtet ved måten du tenker og snakker på. Tanker og ord skaper virkelighet. Ordene våre kommer fra tankene og de påvirker både hvordan vi selv og andre oppfatter ting og hvordan vi og andre handler. Gud «talte og det skjedde. Han bød og det stod der.» Salme 33,9. Han har lagt noe av den samme skaperkraften i våre ord. Derfor sier Jesus: For etter dine ord skal du dømmes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig. Mat. 12,37.

 

Må Gud hjelpe oss alle til å snakke fint om hverandre og ta alt i beste mening. Det hjelper lite å kalle seg luthersk kristen om vi ikke lever etter de helt elementære læresetninger, f.eks. denne:

«Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke svikter om vår neste og lyver om ham, baktaler eller setter ut falske rykter om ham, men unnskylder ham , snakker pent om ham og tar alt i beste mening.» Denne forklaringen som Luther gir oss av det åttende bud, er en bekjennelses-sak. Gud vil fylle meg og deg med sin Hellige Ånd så vi unnskylder, snakker pent om, og tar alt i beste mening. Det er et nådig svar på vår bønn om at Guds rike må komme hit til oss, slik katekismen forklarer.

 

Nå har jeg ikke plass til å skrive mer om dette, for jeg vil gjerne si deg et par ting til.

 

Det andre hovedpunktet er at vi står i så stor en sammenheng, både saklig og tallmessig. Du og jeg har del i det største oppdrag som er gitt. Gud har kalt oss til å elske Ham med alt vi er og har, vår neste som oss selv og derfor gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt oss. Det finnes ikke noen større oppgave enn dette. Den vil fylle både vårt eget liv med Guds kjærlighet og det vil strømme ut til vår omgangskrets i dagliglivet. Denne kjærligheten er menneskets største behov og fyller nærmiljøet med himmelens nærvær. Derfor engasjerer vi oss med å gjøre folkeslag til disipler, både det samiske folk og det norske folk. Vi som er samiske og norske Jesu venner hjelper hverandre og lærer av hverandre. For min del er jeg svært takknemlig for alt jeg har lært i Sameland de siste 40 årene. Det preger meg dypt!