Lihkku beivviin!

I snart 140 år har Norges Samemisjon virket i solidaritet med det samiske folk. Norges Samemisjon er uten tvil den eldste og største solidaritetsbevegelsen mellom det samiske folk og nabofolkene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

 

Blant nordmenn har Norges Samemisjon gjennom disse årene vært en viktig - kanskje den aller viktigste - motvekt til fornorskningsideologien, som i årenes løp har påført enkeltmennesker og det samiske samfunnet stor skade.

 

Selve oppstarten i 1888 var et mottiltak mot myndighetenes manglende evne eller vilje til å gi ut Bibelen på samisk. Ved å fremme samisk språk og samisk kristen kulturarv har Norges Samemisjon i generasjoner støttet og styrket samefolket i å se verdien i sin egenart og glede seg over sin kulturarv. I tider med hets og nedlatenhet har norske misjonsvenner heiet på sine samiske brødre og søstre. I ettertid ser vi at opprettelsen og virksomheten til Norges Samemisjon var rett og høyst tiltrengt.

 

Norges Samemisjon bygger bru mellom det samiske folk og de andre folkeslagene i Norge. Både i historisk tid og i dag trengs det brubyggere. Utover i verden er det stor mangel på slike brubyggere. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som kom i juni 2023, forteller hva som kan skje når folkeslag ikke kjenner til hverandre, ikke anerkjenner hverandre eller respekterer hverandre. 6. februar minner vi hverandre om dette. Vi må fortsette å arbeide for å fremme forståelse og motarbeide motvilje på etnisk grunnlag.

 

I vår tid står det samiske folk overfor store utfordringer. Press på beitearealer gjennom utbygging av vindkraft, industri og fritidsboliger. Nasjonale grenser som stenger for reinens naturlige vandring. Høyesterett har påtalt menneskerettighetsbrudd begått av den norske stat. Massemedier og populærkultur på engelsk og norsk truer det samiske språket blant ungdom. Utviklingstrekk som i dag bidrar til å svekke norsk språk, kultur og kristenarv, rammer en sårbar minoritetskultur dobbelt så hardt. Med svekkelsen av den læstadianske vekkelsen er en sterk åndelig kultur, bibelspråket og mye kristendomskunnskap i ferd med å forsvinne.

 

Den samme utviklingen finner vi også i det norske samfunnet, men et lite folk er alltid mer sårbart enn et større. Derfor vil Norges Samemisjon fortsatt arbeide med Guds ords forkynnelse på samisk – ved samisktalende forkynnere, tolker, gjennom det samiskspråklige tidsskriftet Nuorttanaste og samiskspråklige sendinger og podkaster på misjonens egen nærradio og nettradio, Radio DSF. Og vi vil løfte fram den samiske kristenarven i form av en umistelig forkynnertradisjon og sangskatt.

 

Det er fortsatt bruk for solidaritet mellom nordmenn og samer. Norges Samemisjon har i snart 140 år vist vei innenfor kristendom og samisk språk. De siste tiårene har Den norske kirke og Samisk kirkeråd ytt et tilsvarende bidrag. Men også på andre samfunnsarenaer trengs det tilsvarende mobilisering, der nordmenn og samer går sammen om å løfte fram og skape forståelse for det samiske.

 

I noen grad skjer dette allerede. Miljøbevegelsen danner allianse med samiske politiske interesser for å fremme sine standpunkt. Tilsvarende trenger vi møteplasser og arenaer for norsk-samisk solidaritet til støtte for reindriftsnæringa, pedagogisk utviklingsarbeid, utforming og tilpasning av offentlige helsetjenester, innenfor kunstartene og innen forskningen og høyskolestudier, f.eks. jus, litteratur og historie. Det offentlige har et stort ansvar, men den største virkningen oppnås gjennom et bredt, folkelig engasjement. Modellen som Norges Samemisjon har arbeidet etter i snart 140 år, synes å ha et stort, uutnyttet potensial, som bare venter på å bli tatt i bruk og videreutviklet av andre.

 

Ser vi tilbake på halvannet hundre år med samemisjon, finner vi også feiltrinn og mangler. Også blant forløperne til Norges Samemisjon – særlig i Norsk Finnemisjon – viser det historiske materialet at fornorskningstanker snek seg inn. Det gjaldt tilsynelatende særlig i tidsrommet 1903-1925, det vil si etter pionertida og før sammenslåingen til Norges Finnemisjonsselskap. Enda verre er fortellingene om grov uforstand, ja overgrep, i barneoppdragelsen på sameskolen i Havika i Namsos i mellomkrigstida. Dette er arr på et gammelt legeme, som vi ikke skal skjule. Kan hende må vi også ta oss tid til samtaler med sikte på forsoning. Samtidig skal vi ikke dvele ved det som ikke lyktes. Vi har et oppdrag å utføre. Det krever at vi først og fremst vender blikket framover.

 

Samefolkets dag 6. februar er en dag som gir anledning til det. Vi hedrer foregangskvinnene og -mennene som i Trondheim på denne dagen i 1917 løftet fram bevisstheten om samene som ett folk. Og vi minnes de harde kampene det samiske folket har stått i. Men 6. februar er i første rekke en dag for glede og framtidshåp. Vi setter søkelyset på mulighetene og styrkene til det samiske folk. Vi framhever at samene har en rettmessig og fullverdig plass blant Europas nasjoner. Vi løfter fram de iboende verdiene til samisk språk og kultur. Og vi anerkjenner bidragene som samefolket har gitt – og fortsatt gir – til det norske samfunnet.

 

Som generalsekretær i Norges Samemisjon vil jeg særlig uttrykke takknemlighet for at Gud på midten av 1800-tallet ville sende den læstadianske vekkelsen til Nordkalotten. Jeg takker for alle de år denne vekkelsen har fått virke til oppbyggelse og frelse. Disse vekkelsestonene klinger ennå i samisk kristendom i Nordland, Troms og Finnmark. En oppriktig gudstro, nødvendigheten av en daglig omvendelse, tilliten til Guds barmhjertighet og gleden over Jesu soningsverk og oppstandelse er en felles arv vi må ta godt vare på framover. Også denne sida av samisk samfunnsliv hører med når vi sammen feirer samenes nasjonaldag 6. februar.

 

Torbjørn Bjorvatn,

generalsekretær