Det blir møter på disse stedene:

Ti 12.: Sistranda på Frøya. On 13.: Namsos kirke m.m. To 14. Trofors i Grane. Lø 16. og sø 17.: Drag i Hamarøy. Ma 18.: Sømna. Ti 19.: Bjørkly skole i Namsos. On 20.: ? To 21.: Frosta. Det er regionleder i Trøndelag, Øyvind Fonn, som skriver reiseskildringene. I tillegg til oppgaven i Trøndelag krets, er han også koordinator for arbeidet i lulesamisk og sørsamisk område.

 

Tekst og foto: Øyvind Fonn

Tirsdag 12. mars

Sistranda bedehus  - ett av de eldste bevarte bedehus i landet

 

Det var en stund planer om å rive huset, men det viste seg at bygget fra 1861 var bevaringsverdig, og dermed fikk det stå. En ny interesse for huset førte til at gangarealene ble innredet som "bedehusmuseum".

 

Ulike misjoner/kirkesamfunn bruker huset i dag.

 

Det var fire og et halvt år siden sist Norges Samemisjon var på besøk, dengang på trygdeboligene.

 

Tema var for kveldens tale var: - I verden, men ikke av verden & - Hvilen hos Jesus, og de ferdilagte gjerninger- med utgangspunkt i Apg 27 og 28.

 

Det var ekteparet Gunnveig og Viktor Kvervavik som var vertsskap under mitt opphold på Frøya. Anna og Torbjørn Båtvik var opptatt i et annet møte, men artiklene om Grønlands-misjonen som har stått i Samenes Venn fikk jeg overrakt dem, til stor glede.

 

Onsdag 13. mars

Marias lovsang - Sørsamisk salmesang

Hver onsdag arrangerer Namsos menighet hverdagsgudstjeneste kl 11. Da er det en enkel liturgi som følges, med salmer, bønner, veksellesning og en tekstrefleksjon/andakt. Jeg hadde tekstrefleksjonen over teksten på Maria budskapsdag, der hun bryter ut i lovprisning når hennes slektning Elisabeth bekrefter engelens beskjed: Du skal bli mor til verdens frelser.

 

Etter gudstjenesten er det noen orienteringer om aktiviteter og tilbud i menigheten, og så gis ordet til meg og jeg har en hilsen til menigheten. Jeg takker for godt samarbeid mellom Trøndelag krets og Namsos og Klinga menigheter de senere år. Jeg viser også til samarbeidet mellom Namsos menighet og sameskolen i Havika drevet av Samemisjonen fra 1910-1951. Jeg leser fra et Samenes Venn fra 1951 om elevene ved skolen som i ulike anledninger opptrer og fremfører sanger de har lært ved skolen - på norsk - på ulike tilstelninger - også i Namsos menighet. Endel av de samiske barna/ungdommene ble forøvrig konfirmert i Namsos.

 

Da Trøndelag krets nå står foran en betydelig nedbemanning, er det også materiell som "blir til overs". Som regionlederen har jeg derfor funnet ut at en beholdning på 10 eksemplarer av den nyutgitte Saalmegærja, sørsamisk salmebok, kan overrekkes Namsos menighet, hvis de er interessert ... Interessen viste seg å være der! Saemien Åålmege - Samisk menighet i sørsamisk språkområde - hadde allerede oppfordret menigheten til å skaffe den nye salmeboka ...!

 

Et sett bøker ble derfor høytidelig overrekt menigheten ved diakon Astrid Gustad Angelus. Hun takket for gaven, og bøkene fikk plass i salmebokhylla umiddelbart. På vegne av Norges Samemisjon frembar jeg et ønske om at gaven ville være et signal og en hjelp i opplæringen og bruken av samisk språk og salmeskatt. Jeg brakte samtidig en erkjennelse om at Samemisjonen hadde sviktet her med ikke å la barna få opplæring i morsmålet, der også sørsamisk sang og salmetradisjon var fraværende.

 

"Norges Samemisjon har i de senere år hatt et meget godt samarbeid der diakoniarbeidet i Klinga og Namsos har lagt til rette for samlinger i organisasjonens regi, og at Samemisjonen har fått delta i menighetens arbeid.

 

Under første halvdel av 1900-tallet eksisterte et liknende samarbeid der sameskolen i Havika, drevet av Det norske finnemisjonsselskap i stor grad benyttet seg av kirken i Namsos og tilbud der. På tilstelninger kunne elevene opptre med sanger og salmer, men kun på norsk.

 

Norges Samemisjon ser i dag at fornorskningen (ved skolen) også preget vår opplæring i sangen.

Med gaven på 10 eksemplarer av Saalmegærja ønsker Norges Samemisjon å synliggjøre og signalisere viktigheten av den sørsamiske sang- og salmeskatten, og håper den slik kan bli tilgjengelig for deltagere i menighetens arbeid.

 

Mvh regionlederen og koordinator for arbeidet i sørsamisk område, Øyvind Fonn"

 

Diakonen hadde fått teksten på forhånd. Hun syntes den kunne legges inn i salmebøkene som en orientering. Hun hadde kopiert den ut i form av 10 småe sedler, som da ble lagt inn i bøkene.

- Må vi absolutt legge ned mannsgruppa?

I Namsos har en mannsgruppe møttes 2-3 ganger i året, omtrent hver gang regionlederen har vært på besøk i Namdal. Denne kvelden antydet jeg at det ikke var like lett for Trøndelag krets å drifte mannsgruppa, når regionlederen/jeg nå skulle slutte i stillingen.* Da kom det et bestemt ønske om ikke å legge ned gruppa, men at fellesskapet kunne bestå, ved at man møttes om så bare én til to ganger årlig.

* Her må leserne av denne artikkelen informeres om at regionlederen/jeg har blitt spurt om å gå inn i en midlertidig stilling som misjonsarbeider i Trøndelag krets og sørsamisk område fom. 01.04. tom. 31.12.2024. Dette for å lage en gradvis overgang fra stillingsandel 60 % for Trøndelag til ingen stilling.

 

Som vanlig var det en god og åpen samtale om et bibelsk eller mellommenneskelig tema. Denne gangen lyttet vi først til talen Fest blikket på Jesus av Oddvar Søvik. Særlig dvelte vi ved to av hans utsagn:

- å tilgi er å frasi seg retten til å ta igjen.

- tilgivelse har med vårt gudsforhold å gjøre, forsoning gjelder på det horisontale plan. Så sant det er mulig, sier Paulus, så  prøv å forson deg med din bror eller søster.

 

Torsdag 14. mars

 

- En kvinna kom til brunnen

... för att få sin kruka fylld.

Denne dagen passertes fylkesgrensen til Nordland etter en kort stopp og lunsj på Trones. Ved Majavatn fikk jeg øye på det tidligere Majavatn misjonshus reist av Paul Pedersen og misjonsvenner blant samene og nordmenn på stedet i 1915. På Trofors blir jeg tatt i mot av ekteparet Solhild og Gunnar Hopen i deres hjem hvor også møtet skal holdes senere på ettermiddagen.

Kl 18 er stua "full" av troende fra både Trofors og Bleikvasslia, av både norsk, sørsamisk og umesamisk hærkomst.

 

Tema for talen er tegn i tiden og vår opprykkelse når Guds basun lyder. Under ordet fritt kommer ønsket om å be om vekkelse over bygdene. Og så kommer ønsket om å synge sangen En kvinna kom til brunnen. Gamle notepermer finnes frem, teksten letes opp på på mobiler og flerstemt sang fyller stua - akkompagnert av Kolbein på trekkspillet. Og etterpå følger flere vitnesbyrd - som bare troens folk forstår dybdene av. Takk!

Fredag 15. mars

I dag er det ingen møter, men undertegnede benytter muligheten til å besøke familie/slekt på Mo i Rana. Det blir også kjøpt et flott ubrukt filmlerret på finn . no. Det skal monteres på bedehuset på Drag. Noen bilder som skal opp på veggen, blir dessuten printet på Vefsn bibliotek i Mosjøen.

Lørdag 16. mars

Dagen da planer måtte endres!

1. Planen er at Marie Kemi fra Vegårdshei/Karasjok, freelance-journalist i Nuorttanaste, skal slutte seg til turen, med to møter på Drag, ett på Sømna og skolebesøk i Namsos. Jeg skal ta avstikkeren fra Fauske til Bodø for å hente henne på Bodø lufthavn kl 12. Under en pause etter Saltfjellet ringer Marie og sier at rullebanen på Gardermoen er stengt pga. is og snøfall. Reisen blir kansellert, og ny billett tilbys for reise engang ut på søndagen. Begge møtene i Tysfjord utgår dermed for hennes del - vi blir enige om å avlyse reisen.

2. Hva da med møtet på Sømna mandag 18. mars hos Marie bekjente? Jo, det kan vel gå sin gang ...!

Jeg planlegger i hodet mens jeg kjører de to møtene på Drag uten Maries innslag/andakter.

Litt nord for Fauske, to timer sør for Drag, begynner en varsellampe å lyse. Det er vansker med ladingen. Strømmen på bilen blir svakere og svakere, og jeg håper å rekke frem til Tysfjord. Jeg skjønner at bilen må på verksted på mandagen, så det er bare å ringe Sømna og avlyse møtet der, som jo skulle være et norsk - nordsamisk møte. (Planen var å kjøre tidlig mandag morgen for å rekke sømna kl 18.)

3. Og om ikke dette var nok, så har "komitéen" på Drag funnet ut at møtet på Elim bedehus må flyttes fra Elim til Gunnlaug Sandviks adresse og stue. Parkeringsplassen utenfor bedehuset er nemlig farlig glatt!

- Har du et ord til avslutning, Olaf?

Marie skulle denne kvelden tale om diakoni og belyse emnet ut fra skriftsteder i Guds Ord. Jeg prøver meg på samme emne, og bruker beretningen om Tabita i Apostlenes gjerninger kap 9. Forhåpentligvis ble det det en tale til inspirasjon og oppbyggelse.

Diakoni kalles også for "tjenesten ved bordene" (jfr. Apg. 6,2) - og i kveld var det Gunnlaug og flere av hennes hjelpere dekket kaffebordet og vi benket oss rundt. Det blir en god prat om åndelige og sosiale forhold. Jeg var imidlertid litt ør og sliten etter dagens utfordringer og kjente behovet for at vi igjen samlet sinn og tanke om et ord eller et vitnesbyrd.

- Har du et ord til avslutning, Olaf? det hadde han ikke forberedt ... - Jo, men et ord som du har trøstet deg til, eller som har betydd mye for deg?

Han fremsier verset "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Og så forteller han hvordan dette har båret ham helt fra ungdommen av. 

Søndag 17. mars

Herrens land

Søndag kl 12 fylles igjen stua til Gunnlaug, ikke alle fra kvelden før, men også noen nye. Det er Maria budskapsdag - 6 måneder til St. Hans og 9 måneder til jul ... Jeg stanser særlig ved Guds miskunn over Israel, som Maria nevner i sin lovsang. Hun kan Israels historie og ramser opp Guds konkrete hjelp. Hva med Israel i dag? Jeg siterer Josva 22, 19 der landet mellom Jordan-elven til havet i vest kalles "landet Herren selv eier". Annet sted i skriften advarer mot deling av landet. Vi ber for gislene i fangenskap og for de som lider uskyldig.

 

Denne dagen er det ikke kaker til "kirkekaffen" men Gunnlaugs gode lapskaus. Så er det atter tid å ta farvel med de trofaste misjonsvennene på Drag. Vil vi møtes igjen er et spørsmål som blir hengende i luften.

 

Gjestfrihet og vennlighet hos læstadianerne

Guds Ord forkynnes i flere forsamlingshus på Drag. En liten kilometer fra fergekaia og sentrum ligger Fredbo - forsamlingshuset til Den læstadianske forsamling i Tysfjord. Da vi hadde 100-års jubiléet for Elim bedehus i desember fikk bedehuset en gave nettopp fra denne forsamlingen. Og undertegnede fikk en invitasjon om å komme "på samling" ved neste anledning. Denne søndagen var anledningen her. Kl 17.00! Jeg setter meg et stykke bak i salen i det moderne og flotte lokalet. Noen ledere og predikanter går rundt og hilser Buoris! på meg og fler andre før de setter seg på podiet. Vi ønskes velkommen og programmet går sin gang. Det vakre lulesamiske språket oversettes til nordnorsk. Det blir sang både fra den lulesamiske salmeboka og fra Landstads salmebok. Videre får vi opplesning av en av Læstadius' prekener. Etterhvert får vi en god preken over saligprisningene og tiden vi lever i. Budskapet er ransakende og til ettertanke, til fornyelse og oppgjør.

Møtet er knapt ferdig før en av lederne, som deltok på jubiléet på Elim, inviterer meg med i kaféen - og jeg skal selvsagt ikke betale for maten. Jeg forteller at gaven forsamlingen gav til Elim nå er materialisert og at et lerret skal henges opp på veggen allerede i kveld. Flere kommer bortom - noen sier takk for sist, andre spør høflig hvem jeg er. En bokgave overrekkes meg: Den læstadianske vekkelse i Tysfjord.

På vei ut er det atter flere å prate med, og det er få biler igjen på parkeringsplassen når man setter seg i bilen - og "motoren sveives gang."

På Elim kommer også Arnfinn Iversen, han jeg bor hos disse dagene, og er med på å henge opp både lerretet og dessuten bilder fra den flotte jubileumsfesten 9. desember.

Mandag 18. mars

Et par mil fra Drag ligger tettstedet Innhavet og Nord-Salten Sentralverksted. Dommen er klar: Dynamoen er gåen. Du kan komme onsdag formiddag og hente bilen med helt ny dynamo montert - om du vil.

- Ja, takk! Arnfinn må komme og hente meg.

Så er det å kontakte Bjørkly Skole i Namsos og si at de to misjonstimene neste dag, dessverre må avlyses.

- Det var leit!

- Ja, men jeg kan komme å ha en time på torsdag!?

- Flott! Velkommen!

Tirsdag 19. mars

Den store bonusdagen

Oppholdet i Tysfjord på to dager, ble til fire. Mens mekanikerne skrur låner jeg Arnfinns bil eller bruker "apostlenes hester". På Árran blir det samtale om forsoning med en av konsulentene der, på butikken treffer jeg presten sammen med konfirmantene med innsamlingsbøsser i kirkens fasteaksjon. Forsoning mellom samer og nordmenn blir igjen et tema. Advokat Kuljok er på sitt kontor når jeg går forbi. Og han sier jeg er velkommen til å besøke "kirkegammen" på Heggenes. Der blir det en stille stund. Så er det middag hjemme hos Arnfinn, velsmakende! Men desserten må vente for en av samene har ringt og invitert meg på konsert på Árran. Et nystartet kor skal fremføre fem av sine salmer og sanger på lulesamisk. Vakkert og til oppbyggelse! Det blir atter nye "takk for sist på Elim i desember." når man treffer folk på vei ut. Og jeg blir fylt av takknemlighet over hva man skulle få oppleve denne "ventedagen". 

Jeg er bedt innom Gunnlaug for en kaffekopp og "takk for denne gang". Og hos Arnfinn er det sjokoladepudding og vaniljesaus.

Onsdag 20. mars

Med ladete batterier, også hos sjåføren, er det bare å legge ut på transportetappen sørover.

- Takk for all hjelp, Arnfinn, og de mange gode samtaler! - Sjøl takk!

På jernbanekaféen på Fauske/Fuosko er det godt å ta inn hvis en trenger å få gjort unna litt kontorarbeid. Reisebloggen måtte blant annet oppdateres.

 

Torsdag 21. mars

- Hva betyr bokstavene DSF?

Så ble det misjonstime likevel på Bjørkly skole i Namsos! Vi får besøke 5.-7. trinn. (Småtrinnet har fridag, og ungdomstrinnet er på leirskole.) Vi samtaler først om hvor samene bor og ulike språk og jeg viser en komse som jeg har med.. Så blir det ble en innføring i driften av Radio DSF. Elevene lyttet oppmerksomt. 

- Jeg tror ikke derer klarer å tippe, men hva står bokstavene DSF? Flere hender i været ... - Det Samiske Folk!?

Det var jo et veldig godt forslag, og så forklarer jeg at radioen har sender og utstyr på i et bygg på tidligere Den Samiske Folkehøgskole.

I friminuttet ble det satt opp to reinhorn, og elevene trente på lassokasting.

Så kommer er runde med småbesøk.

- En mann snekret fuglebur og strikket 76 sjal som han ønsker å gi til Samemisjonen som gevinster.

- En trofast flatbrødbaker, hadde ikke noen gevinster denne gangen, men vil by meg på nystekte vafler og kaffe før kjøretur videre sørover.

- I Inderøy blir det besøk hos en av fritidsforkynnernne - han får overrakt en presentasjonsmappe til bruk i tjenesten. Kona tilbyr meg middag. Så venter Frosta.

 

"Stor fred har de som elsker din lov." Salme 119, 165

 

Når man besøker Frosta og skal tale der, er det ikke noe unaturlig og løfte frem lovenes betydning. Her står jo steinstøtten med det kjente sitatet fra Frostatingsloven:

"Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes."

 

"at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða."

 

Styremøte/årsmøte for Frosta samemisjon

Men en time før misjonsmøtet starter, har foreningen innkalt til årsmøte kl 18.00. To av medlemmene er forhindret, men det blir valgt ny leder, Anne-Grete Myraunet, og gjenvalg av kasserer. Jeg er spurt som regionleder å overvære årsmøtet. Jeg refererer fra håndbokens retningslinjer, og vi samtaler om hva som minimum må finnes i en foreningsdrift for at det skal være en forening:

- Et "årsmøte" med valg.

- Noen møter pr år, enten åpne møter på bedehuset, eller med interne møter i hjemmene.

- En møteprotokoll bør en også ha, og skrive litt fra hver samling.

Regionlederen retter en stor takk til Jon Aunet for hans innsats gjennom mange år som kontaktperson og formann.

 

Kl 19.00 starter misjonssamlingen og det kommer en fin flokk misjonsvenner fra bygda. Møtene starter alltid med et kveldsmåltid og så er det møtestart kl 19.

 

I talen tar jeg frem eksempler på lov og ulov. Jeg viser en film på 9 minutter om Dronning Ester. Her er uloven at kongen følger onde Hamans sitt råd om å utslette alle jødene i Perserriket. Deretter må kongen utstede en god lov, når han ser at Ester vil bli rammet av "uloven". Loven sier at alle jøder tillates å slå seg sammen og verge seg og bekjempe ødeleggerne.

Så tales det om Guds lov, som viser den gode vei, setter ord på synden og som driver oss til Kristus og hans nåde. Gud ser da på oss med miskunn.

Et ungt ektepar ber meg på kvelds, før jeg innkvarteres hos Per-Arne og Anne-Grete Myraunet - misjonens nye kontaktperson i bygda.

 

Fredag 22. mars

La oss fortsette i fedrenes spor!

Det er tid for siste etappe hjem til Molde. Vanligvis følger jeg E6 til Oppdal og så vestover. Men i følge GPSen er korteste vei å kjøre gjennom Orkland kommune og over Søvasskjølen. Det passer fint å følge denne ruten i dag, da det på Orkanger står en minnestøtte og gravstein som jeg av og til pynter med beplantning. Norges Samemisjon står som fester av gravplassen til 

Paul Pedersen. Fra Lofoten kom han til Børsa og gikk på Fredtun ungdomsskole. Deretter begynte han som emissær i Trondhjemske Indremisjonskrets som i 1906 hadde startet et arbeid blant samene i Trøndelag og Søndre Helgeland. Da Norsk Finnemisjon overtok dette arbeidet i 1911

, gikk Pedersen over i denne tjenesten. I Norsk Finnemissions historie beskrives Pedersen som en "trofast og selvopofrende ven og forkynner." "Vi har aldrig kjent en mand, som mere selvforglemmende har ofret sig for andre end Paul Pedersen. 

Hans tid, kraft og penger - av det siste hadde han jo ikke mange - stillet han til lappemissionens tjeneste." Han var visjonær og arbeidet for "Havikens hjem og skole for lappebarn." Han stod også i bresjen for byggingen av Majavatn Misjonshus. Men så var kreftene slutt, og kroppen nedbrutt av et anstrengende liv og tuberkulose. Han døde på Orkdals sykehjem i 1917, 38 år gammel. I 1920 ble en minnestein på hans grav avduket: "Her hviler lappernes trofaste ven og velgjører, emissær Paul Pedersen, født 18/8.1879, død 29/9 1917. Hans venner av lapper reiste ham dette minde i savn og dyp takknemlighet." Støtten står i dag utenfor Den gode hyrdes kapell. Så får vi håpe at stemorsblomstene og påskeliljene vil gro og spire videre.

Det er i denne sammenheng på sin plass å nevne en annen forkjemper for samene, den mest kjente av dem alle, Elsa Laula Renberg. - og ta med noen bilder fra hennes gravsted. Litt "tilfeldig" kom jeg over hennes gravstøtte i Mosjøen fredag 15. mars. Kvelden før var Sten Renberg en av de besøkende på husmøtet på Trofors. Han nevnte kirker som på begynnelsen av 1800-tallet ble benyttet som skoler for samiske barn. Blant annet Dolstad kirke i Mosjøen. - Bestemora mi, Elsa Laula Renberg, er forresten gravlagt der ... Han forteller også om en brann, der mange samer omkom.

Det blir naturlig å stoppe der neste dag. Det er første gang jeg står ved hennes grav. Noen takkehilsen er ikke inngravert på steinen, men en blomsterkrans vitner om at hun stadig minnes og takkes. På sløyfebåndet står: "Læhkoeh biejjine! (Gratulerer med dagen!) Du Elsa Laula Renberg, du er årsaken til at vi kan feire Samefolkets dag. Vi er deg en stor takk skyldig. Tusen takk. Dolstad Menighet"

- - - - 

 

Dette var misjonsreisen i hovedtrekk! Ikke alle møter med gamle og nye kjente er nevnt, det ville bli for detaljert. Takk til alle som åpnet sine hjem, hjalp til på ulike vis, og gav råd og kunnskap om viktige emner og store spørsmål! Takk til misjonens Herre, som bærer og leder dag for dag.

Jag kan icke räkna dem alla De prov på Guds godhet jag rönt.